Bye bye, Blogg.no
Flytter bloggen min til et sted med flere muligheter, velkommen til min nye blogg
Det gule hjørnet
Hagen min er tydeligvis der i dag, i det gule hjørnet.
På morgenrunden fant jeg disse nykommerne:
Pluss diverse annet gult, som tagetes, de kjedelige potentillabuskene mine, og en masse gule markblomster.
Og som en liten kontrast, Dette:
Forrige uke gikk det mer i rosa og rødt, nå er det altså gult.
Sammen med det rosa og røde som er der fra før ligner det etter hvert en ordentlig sommerhage- det tar sin tid, det, når man bor på en vindfull topp.
De som bor 20 meter nede i bakken har hatt dagliljer i 2 uker allerede, og mine har såvidt begynt å springe ut.
Lurer på om det gir seg utslag i den andre enden av sesongen?
Kan jo alltids håpe.
På morgenrunden fant jeg disse nykommerne:
Pluss diverse annet gult, som tagetes, de kjedelige potentillabuskene mine, og en masse gule markblomster.
Og som en liten kontrast, Dette:
Forrige uke gikk det mer i rosa og rødt, nå er det altså gult.
Sammen med det rosa og røde som er der fra før ligner det etter hvert en ordentlig sommerhage- det tar sin tid, det, når man bor på en vindfull topp.
De som bor 20 meter nede i bakken har hatt dagliljer i 2 uker allerede, og mine har såvidt begynt å springe ut.
Lurer på om det gir seg utslag i den andre enden av sesongen?
Kan jo alltids håpe.
Går det an å blomstre seg til døde?
I så fall tror jeg det er nettopp dèt Hoya Multifloraen min prøver på:
Jeg talte 7 blomsteranlegg bare på denne ene toppen.
Nå har jo Multifloraen det med å blomstre helt vilt, men jeg blir allikevel like imponert hver gang den slår på stortromma sånn som nå.
Særlig tatt i betraktning at alle inneplantene går for lut og kaldt vann (eller faktisk mangel på nettopp det) om dagen.
Det samme gjelder orkidèene, de står der i all sin prakt som om de roper "Hei, litt oppmerksomhet, takk!":
Ellers har det dukket opp noen hyggelige overraskelser i hagen.
Kom over denne lille tassen i går:
Denne skal stelles godt med så den kan vokse seg stor, lurer på om jeg bør flytte den til et sted med mer sol....?
De gigantiske rosebuskene som er plassert rund omkring på tomta var ikke sånne kjedelige, enkle "skolegårdsroser" som jeg trodde, men dette:
Buskene er mange og stooore, og på den "ville" delen av tomta føles det som å gå gjennom et digert rosenbuskslott.
Tror jammen jeg begynner å få sansen for roser allikevel, jeg.
Også akeleier har begynt å tyte frem i steinganger og busker og andre rare steder:
Jeg elsker dem, skulle gjerne hatt 1000 sorter til å bre seg og flytte seg som de vil rundt i hagen, har ikke funnet fler enn 3 til nå.
Til slutt, ting jeg gleder meg til:
Jeg talte 7 blomsteranlegg bare på denne ene toppen.
Nå har jo Multifloraen det med å blomstre helt vilt, men jeg blir allikevel like imponert hver gang den slår på stortromma sånn som nå.
Særlig tatt i betraktning at alle inneplantene går for lut og kaldt vann (eller faktisk mangel på nettopp det) om dagen.
Det samme gjelder orkidèene, de står der i all sin prakt som om de roper "Hei, litt oppmerksomhet, takk!":
Ellers har det dukket opp noen hyggelige overraskelser i hagen.
Kom over denne lille tassen i går:
Denne skal stelles godt med så den kan vokse seg stor, lurer på om jeg bør flytte den til et sted med mer sol....?
De gigantiske rosebuskene som er plassert rund omkring på tomta var ikke sånne kjedelige, enkle "skolegårdsroser" som jeg trodde, men dette:
Buskene er mange og stooore, og på den "ville" delen av tomta føles det som å gå gjennom et digert rosenbuskslott.
Tror jammen jeg begynner å få sansen for roser allikevel, jeg.
Også akeleier har begynt å tyte frem i steinganger og busker og andre rare steder:
Jeg elsker dem, skulle gjerne hatt 1000 sorter til å bre seg og flytte seg som de vil rundt i hagen, har ikke funnet fler enn 3 til nå.
Til slutt, ting jeg gleder meg til:
Undrenes tid er ikke forbi
I fjor høst kom jeg over en fantastisk ting jeg aldri hadde sett før; Hibiscus Syriacus-
en Hibiscus som skal klare seg ute til H4, etter hva jeg har skjønt.
Siden jeg fikk dem nesten gratis kjøpte jeg liksågodt 5 stykker så jeg skulle ha litt å gå på, og bra var det.
Plantet ut 3 av dem seint i fjor høst, men de overlevde ikke vinteren, kom vel i jorda litt seint.
De siste to fikk bo i vinduskarmen i et kjølig rom over vinteren.
Satte disse to ut til herding i midten av mai, hvorpå de sporenstreks kastet alle bladene, og ble stående der til spott og spe, som et monument over mine overmodige planer om litt eksotisk blomsterprakt i tjukkeste pottitland.
Da jeg her om dagen bestemte meg for å kaste dem og gi opp hele prosjektet møtte dette synet meg:
Heisann! Det er visst håp allikevel!
Da blir det èn i bed og èn i potte som skal inn til vinteren sånn i tilfelle det ikke går denne gangen heller.
Om jeg lykkes blir dette belønningen:
Er villig til å legge meg litt i selen for den, ja.
en Hibiscus som skal klare seg ute til H4, etter hva jeg har skjønt.
Siden jeg fikk dem nesten gratis kjøpte jeg liksågodt 5 stykker så jeg skulle ha litt å gå på, og bra var det.
Plantet ut 3 av dem seint i fjor høst, men de overlevde ikke vinteren, kom vel i jorda litt seint.
De siste to fikk bo i vinduskarmen i et kjølig rom over vinteren.
Satte disse to ut til herding i midten av mai, hvorpå de sporenstreks kastet alle bladene, og ble stående der til spott og spe, som et monument over mine overmodige planer om litt eksotisk blomsterprakt i tjukkeste pottitland.
Da jeg her om dagen bestemte meg for å kaste dem og gi opp hele prosjektet møtte dette synet meg:
Heisann! Det er visst håp allikevel!
Da blir det èn i bed og èn i potte som skal inn til vinteren sånn i tilfelle det ikke går denne gangen heller.
Om jeg lykkes blir dette belønningen:
Er villig til å legge meg litt i selen for den, ja.
En rose!
Min aller første rose!
Hurdalsrose, kanskje?
Har ikke greie på roser og er egentlig ikke videre glad i dem heller (i motsetning til hun vi kjøpte hus og hage av, tydeligvis), men må innrømme at det allikevel vakte en viss begeistring da denne sprang ut i dag.
Så nå blir jeg nødt til å sette meg inn i hvordan roser fungerer, jeg må jo stelle pent med dem når de først er her.
Til nå har de ikke fått annet stell enn beskjæring og vann, og så spyler jeg av noen bladlus i ny og ne.
Det er spennende med nye utfordringer på plantefronten-
potteplanter og snittblomster kan jeg jo masse om, men når det kommer til hage er jeg helt nybegynner, helt ned til hvor ofte man bør klippe plenen og sånne ting.
Det jeg har skjønt er at det er mye jobb, men heldigvis stort sett jobb jeg liker.
Bortsett fra luking.
Det er litt kjedelig i hagen etter at tulipanene blomstret av og før valmuer og dagliljer setter i gang, så har måttet spe på med litt ferdigkjøpt:
En påfuglblomst (gazania), og:
en fuchsia (som jeg heller ikke har greie på) i ampel.
De er fine, helt til jeg glemmer å vanne dem en dag.
Større potter er føyd til på huskelisten.
Hurdalsrose, kanskje?
Har ikke greie på roser og er egentlig ikke videre glad i dem heller (i motsetning til hun vi kjøpte hus og hage av, tydeligvis), men må innrømme at det allikevel vakte en viss begeistring da denne sprang ut i dag.
Så nå blir jeg nødt til å sette meg inn i hvordan roser fungerer, jeg må jo stelle pent med dem når de først er her.
Til nå har de ikke fått annet stell enn beskjæring og vann, og så spyler jeg av noen bladlus i ny og ne.
Det er spennende med nye utfordringer på plantefronten-
potteplanter og snittblomster kan jeg jo masse om, men når det kommer til hage er jeg helt nybegynner, helt ned til hvor ofte man bør klippe plenen og sånne ting.
Det jeg har skjønt er at det er mye jobb, men heldigvis stort sett jobb jeg liker.
Bortsett fra luking.
Det er litt kjedelig i hagen etter at tulipanene blomstret av og før valmuer og dagliljer setter i gang, så har måttet spe på med litt ferdigkjøpt:
En påfuglblomst (gazania), og:
en fuchsia (som jeg heller ikke har greie på) i ampel.
De er fine, helt til jeg glemmer å vanne dem en dag.
Større potter er føyd til på huskelisten.
Bruktmarked
Etter at vi flytta hit til Toten er loppiser og bruktmarkeder blitt enda gøyere.
Her oppe er det tydeligvis ingen som liker de samme tingene som meg, så jeg trenger ikke å stå klar ved åpningstid og kappløpe med de andre retro-elskerne slik som i Oslo.
For det andre virker det som selgerne sjelden er klar over hva slags ting de har med å gjøre, jeg fant for eksempel denne lampen priset til kr 30.- :
Om du i det hele tatt finner en sånn lampe i Oslo er det mest sannsynlig hos en brukthandler som vet å sko seg på retrobølgen, og prislappen kan du føre en ekstra null på.
Ellers fant vi en klassisk trehodet stålampe i plettfri stand som vi fikk for en 100-lapp, og så kjøpte jeg en skål med dette motivet for en tier:
Kanskje ikke så spesiell, men jeg synes den var fin.
I dag skal jeg ned dit igjen og se om jeg får prutet ned den fantastiske bambifiguren jeg så der i går men ikke kjøpte.
Den faktisk var priset til det den er verdt (nesten) men siden de mest sannsynlig ikke får solgt den til noen andre her skal jeg stikke innom når det nærmer seg stengetid og se hva den går for da, kanskje jeg kan gjøre enda et kupp!
(Senere: æsj, den var borte. Ei lita jente hadde fått den 20 min. før jeg kom- man skal tydeligvis ikke føle seg for sikker her heller, hadde helt glemt å ta med i betraktning barneappellen på slike søte nipse-bambier...
Så nå sitter ei fornøyd lita jente her i bygda og eier et uerstattelig klenodium, helt uten å vite det.)
Her oppe er det tydeligvis ingen som liker de samme tingene som meg, så jeg trenger ikke å stå klar ved åpningstid og kappløpe med de andre retro-elskerne slik som i Oslo.
For det andre virker det som selgerne sjelden er klar over hva slags ting de har med å gjøre, jeg fant for eksempel denne lampen priset til kr 30.- :
Om du i det hele tatt finner en sånn lampe i Oslo er det mest sannsynlig hos en brukthandler som vet å sko seg på retrobølgen, og prislappen kan du føre en ekstra null på.
Ellers fant vi en klassisk trehodet stålampe i plettfri stand som vi fikk for en 100-lapp, og så kjøpte jeg en skål med dette motivet for en tier:
Kanskje ikke så spesiell, men jeg synes den var fin.
I dag skal jeg ned dit igjen og se om jeg får prutet ned den fantastiske bambifiguren jeg så der i går men ikke kjøpte.
Den faktisk var priset til det den er verdt (nesten) men siden de mest sannsynlig ikke får solgt den til noen andre her skal jeg stikke innom når det nærmer seg stengetid og se hva den går for da, kanskje jeg kan gjøre enda et kupp!
(Senere: æsj, den var borte. Ei lita jente hadde fått den 20 min. før jeg kom- man skal tydeligvis ikke føle seg for sikker her heller, hadde helt glemt å ta med i betraktning barneappellen på slike søte nipse-bambier...
Så nå sitter ei fornøyd lita jente her i bygda og eier et uerstattelig klenodium, helt uten å vite det.)
Utfordring
Jeg har fått en utfordring av Moseplassen, og svarer dermed på dette lille "intervjuet":
Hva gjorde du for 10 år siden:
Da freste jeg rundt i på Oslo's skyggeside og levde og jobbet om natta, og sov om dagen.
Det var vel dette året jeg skjønte at jeg måtte slutte og jobbe som bartender fordi jeg var i ferd med å miste troen på menneskeheten.
Hva er 5 ting som står på "gjørelista" di i dag:
-Underholde datteren min og passe på at hun ikke blir solbrent
-Kjøpe kugjødselkompost til gresskarplanten min
-Vaske kjøkkengulvet
-Bestille ny clutch til bilen så vi rekker å bytte den før den gamle bryter sammen
-Spise jordbær
Snaks jeg liker:
Lakris, alt som smaker vanilje, mozarella og cherrytomater med balsamicosirup og grovkvernet sort pepper, mmm...
Hva gjorde du for 10 år siden:
Da freste jeg rundt i på Oslo's skyggeside og levde og jobbet om natta, og sov om dagen.
Det var vel dette året jeg skjønte at jeg måtte slutte og jobbe som bartender fordi jeg var i ferd med å miste troen på menneskeheten.
Hva er 5 ting som står på "gjørelista" di i dag:
-Underholde datteren min og passe på at hun ikke blir solbrent
-Kjøpe kugjødselkompost til gresskarplanten min
-Vaske kjøkkengulvet
-Bestille ny clutch til bilen så vi rekker å bytte den før den gamle bryter sammen
-Spise jordbær
Snaks jeg liker:
Lakris, alt som smaker vanilje, mozarella og cherrytomater med balsamicosirup og grovkvernet sort pepper, mmm...
Ting jeg ville gjøre om jeg var milliardær:
Kjøpt tomta vi bor på og begge jordene som ligger inntil og lagd mitt eget perfekte parkanlegg, ansatt en gartner og kjøpt en ny bil.
Ellers ville jeg vel fortsatt som før, og fått pengene til å rekke så lenge som mulig.
Kanskje laget et fond som deler ut legater til folk som faller utenfor systemet og mellom alle stoler, og som trenger drahjelp for å komme seg i gang med et liv som kan føre til en framtid.
Kjøpt tomta vi bor på og begge jordene som ligger inntil og lagd mitt eget perfekte parkanlegg, ansatt en gartner og kjøpt en ny bil.
Ellers ville jeg vel fortsatt som før, og fått pengene til å rekke så lenge som mulig.
Kanskje laget et fond som deler ut legater til folk som faller utenfor systemet og mellom alle stoler, og som trenger drahjelp for å komme seg i gang med et liv som kan føre til en framtid.
Steder jeg har bodd:
Født i Holstebro, Danmark, flyttet til Nissedal i Telemark da jeg var 3, så til Bø i Telemark og deretter Nordfjordeid for skolegang, tilbake til Bø, Oslo, Hobøl, Oslo igjen, og nå Østre Toten.
Og her har jeg tenkt å bli.
Jeg er fersk i bloggverdenen og har ikke så mange kontakter rundt omkring, og ser at denne undersøkelsen allerede har gått rundt til de fleste jeg jevnlig er på bloggbesøk hos, så jeg utfordrer:
-Ingen.
Er dette dårlig gjort...?
Født i Holstebro, Danmark, flyttet til Nissedal i Telemark da jeg var 3, så til Bø i Telemark og deretter Nordfjordeid for skolegang, tilbake til Bø, Oslo, Hobøl, Oslo igjen, og nå Østre Toten.
Og her har jeg tenkt å bli.
Jeg er fersk i bloggverdenen og har ikke så mange kontakter rundt omkring, og ser at denne undersøkelsen allerede har gått rundt til de fleste jeg jevnlig er på bloggbesøk hos, så jeg utfordrer:
-Ingen.
Er dette dårlig gjort...?
Totens tapreste Passiflora
Kjøpte denne rundt 1. mai og satte den ut en uke etter da det klassiske kaste-knoppene-ritualet som er typisk for passiflora satte inn.
Først tok jeg den inn om natta, men etter bare noen dager ble den glemt igjen ute og siden har den stått der.
Da vi 17. mai våknet opp til snø og ca. +1 i lufta tenkte jeg at jaja, det var det.
Jeg gikk egentlig bare og ventet på at den skulle visne ned etter denne kuldeperioden, stakkaren hadde jo ikke fått noen tilvenning bortsett fra 3 netters herding, og nattetemperaturene var lovlig lave.
De 3 nettene var tydeligvis nok, for nå, etter en litt stillestående periode, har den plutselig begynt å skyte som besatt og knoppdannelsen er bra.
Denne kommer nok til å vokse seg stor og flott i løpet av sommeren!
Her er helten med sin første blomst utendørs:
:
Først tok jeg den inn om natta, men etter bare noen dager ble den glemt igjen ute og siden har den stått der.
Da vi 17. mai våknet opp til snø og ca. +1 i lufta tenkte jeg at jaja, det var det.
Jeg gikk egentlig bare og ventet på at den skulle visne ned etter denne kuldeperioden, stakkaren hadde jo ikke fått noen tilvenning bortsett fra 3 netters herding, og nattetemperaturene var lovlig lave.
De 3 nettene var tydeligvis nok, for nå, etter en litt stillestående periode, har den plutselig begynt å skyte som besatt og knoppdannelsen er bra.
Denne kommer nok til å vokse seg stor og flott i løpet av sommeren!
Her er helten med sin første blomst utendørs:
:
Store gleder og små skuffelser
Noen ganger kan man bli litt sånn barslig furten fordi ting ikke blir helt som man forventer seg.
Jeg har jo ikke sett hagen min blomstre før i og med at vi flyttet inn i oktober/november i fjor, og har gledet meg skikkelig til syrinsesongen- jeg elsker syriner, de er en av selvfølgelighetene man ser over alt, men jeg blir allikevel like varm om hjertet hvert år når de springer ut.
Jeg har to ganske store og veldig gamle, men velholdte trær i hagen min, og nå er de i gang!
Men akk, de viste seg å være av den mørkere "eksklusive" typen, og ikke de lyse, kjedelige som jeg av sentimentale årsaker håpet de skulle være...
Men trærne er jo så flotte- jeg skal nok lære meg å like disse også...
Kanskje...
Det neste punktet på lista er bare en glede for meg; skitne tær med rosa neglelakk i glorete flip-flops- da er det sommer!
Skuffelses-delen av dette tilfaller Cornelia og en utvalg insekter når de oppdager at tærne mine ikke smaker noe bedre selv om de har fått sukkertøyfarger.
Jeg har jo ikke sett hagen min blomstre før i og med at vi flyttet inn i oktober/november i fjor, og har gledet meg skikkelig til syrinsesongen- jeg elsker syriner, de er en av selvfølgelighetene man ser over alt, men jeg blir allikevel like varm om hjertet hvert år når de springer ut.
Jeg har to ganske store og veldig gamle, men velholdte trær i hagen min, og nå er de i gang!
Men akk, de viste seg å være av den mørkere "eksklusive" typen, og ikke de lyse, kjedelige som jeg av sentimentale årsaker håpet de skulle være...
Men trærne er jo så flotte- jeg skal nok lære meg å like disse også...
Kanskje...
Det neste punktet på lista er bare en glede for meg; skitne tær med rosa neglelakk i glorete flip-flops- da er det sommer!
Skuffelses-delen av dette tilfaller Cornelia og en utvalg insekter når de oppdager at tærne mine ikke smaker noe bedre selv om de har fått sukkertøyfarger.
Frøken stemor 2008
På oppfordring fra Moseplassen presenterer jeg herved min kandidat, Agnes.
Hun er ny av året og bor for tiden i en potte på verandaen sammen med søstrene sine og en spansk venninne:
Hun er kanskje noe uklar i fargene og har litt "viola-next-door"-kvaliteter, men bringer ihvertfall mye glede her i gården og er aldeles nydelig i solskinnsvær!
Hun er ny av året og bor for tiden i en potte på verandaen sammen med søstrene sine og en spansk venninne:
Hun er kanskje noe uklar i fargene og har litt "viola-next-door"-kvaliteter, men bringer ihvertfall mye glede her i gården og er aldeles nydelig i solskinnsvær!
Søte dufter
Tulipanene i mors krok tok kvelden, og måtte byttes ut med noe annet:
Nå som jeg har oppdaget min enorme forekomst av liljekonvall bakerst i hagen, benytter jeg meg av en mulighet jeg aldri har hatt før- plukke mange og store buketter og plassere hist og her bare for duftens skyld.
Når jeg har kommet over dem tidligere har jeg alltid behersket meg ved plukking hva mengde angår, en vil jo ikke forhindre dem i videre spredning der de står i det fri- men her er det så tett og så mange at jeg ikke får skadet noen forekomst samme hvor mye jeg plukker.
Luksus, hurra!
Nå som jeg har oppdaget min enorme forekomst av liljekonvall bakerst i hagen, benytter jeg meg av en mulighet jeg aldri har hatt før- plukke mange og store buketter og plassere hist og her bare for duftens skyld.
Når jeg har kommet over dem tidligere har jeg alltid behersket meg ved plukking hva mengde angår, en vil jo ikke forhindre dem i videre spredning der de står i det fri- men her er det så tett og så mange at jeg ikke får skadet noen forekomst samme hvor mye jeg plukker.
Luksus, hurra!
Søte antrekk
Sommeren er tiden for søte antrekk, ihvertfall hvis du er ei lita jente med shoppingglad mamma.
Her følger et par bilder av de siste solskinnsdagers outfits.
I går:
-Vintage kjole kjøpt på ebay for 1 dollar.
I dag:
Solsett: Holly's baby '08
Solhatt: vintage H&M, arvet
FlipFlop's: Accessorize, mammas
Smokk: modellens egen
Det er fint å kunne pynte Cornelia litt- selv passer jeg best i burka om dagen...
Her følger et par bilder av de siste solskinnsdagers outfits.
I går:
-Vintage kjole kjøpt på ebay for 1 dollar.
I dag:
Solsett: Holly's baby '08
Solhatt: vintage H&M, arvet
FlipFlop's: Accessorize, mammas
Smokk: modellens egen
Det er fint å kunne pynte Cornelia litt- selv passer jeg best i burka om dagen...
Kjøkkenhage, hurra!
Ihvertfall litt...
Fikk endelig plantet ut sukkerertene, så nå bor de her:
Veldig estetisk er det ikke, men forhåpentlig blir det lite pene stativarrangementet litt mindre fremtredende etter hvert, og fulle av deilige, sprø ertebelger.
Det er to rader, og et frø sådd mellom hver plante, så det bør bli plenty.
Nam!
Ellers fikk jeg sendt noen av orkidèene mine på feriekoloni under epletreet (eller plomme-, vet ikke enda):
Der skal de være til frosten setter inn, eller ihvertfall nesten- så kanskje de belønner mor med blomster til vinteren.
Ellers har jeg begynt utetrening på Hawaiirosene mine:
My pretties!
Jeg elsker dem, det eneste dumme med Hibiscus er at de pådrar seg alt mulig herk, det går ikke et år uten at jeg må til med avlusning eller annen førstehjelp. Minst èn gang.
Noen ganger dør de av det, andre ganger går det med et nødskrik og jeg sitter igjen med en puslete kvist med to blader på...
Da er det ekstra tilfredsstillende å kunne drive dem sunne igjen, slik jeg har klart med disse to heltinnene i flere år.
I år har jeg begynt med oppstamming på begge, må nok sette meg litt inn i hvordan det gjøres for å få et bra resultat, men det tar vi til høsten- nå skal de få sin første utesesong, og da blir førsteprioritet å hølde dem friske, så får pyntingen komme i annen rekke.
Hmm... ellers...?
Jo, dette:
Fine ting i skyggekroken på verandaen som er blitt mitt favoritt-sittested, det føles som å sitte på en trone omgitt av vakre ting og skue utover hageriket mitt.
Dronning Jonna og hennes hvasse sekatør- det er bare å underkaste seg.
Hvis du er en busk, ihvertfall.
Fikk endelig plantet ut sukkerertene, så nå bor de her:
Veldig estetisk er det ikke, men forhåpentlig blir det lite pene stativarrangementet litt mindre fremtredende etter hvert, og fulle av deilige, sprø ertebelger.
Det er to rader, og et frø sådd mellom hver plante, så det bør bli plenty.
Nam!
Ellers fikk jeg sendt noen av orkidèene mine på feriekoloni under epletreet (eller plomme-, vet ikke enda):
Der skal de være til frosten setter inn, eller ihvertfall nesten- så kanskje de belønner mor med blomster til vinteren.
Ellers har jeg begynt utetrening på Hawaiirosene mine:
My pretties!
Jeg elsker dem, det eneste dumme med Hibiscus er at de pådrar seg alt mulig herk, det går ikke et år uten at jeg må til med avlusning eller annen førstehjelp. Minst èn gang.
Noen ganger dør de av det, andre ganger går det med et nødskrik og jeg sitter igjen med en puslete kvist med to blader på...
Da er det ekstra tilfredsstillende å kunne drive dem sunne igjen, slik jeg har klart med disse to heltinnene i flere år.
I år har jeg begynt med oppstamming på begge, må nok sette meg litt inn i hvordan det gjøres for å få et bra resultat, men det tar vi til høsten- nå skal de få sin første utesesong, og da blir førsteprioritet å hølde dem friske, så får pyntingen komme i annen rekke.
Hmm... ellers...?
Jo, dette:
Fine ting i skyggekroken på verandaen som er blitt mitt favoritt-sittested, det føles som å sitte på en trone omgitt av vakre ting og skue utover hageriket mitt.
Dronning Jonna og hennes hvasse sekatør- det er bare å underkaste seg.
Hvis du er en busk, ihvertfall.
Oppdagelsesferd i hagen... Igjen...
Inspirert av min egen uinspirerthet tok jeg meg sammen og tok en befaring i min etter hvert så tilvokste hage, for å se om jeg kunne få bestemt noen tvilsomme sorter rundt omkring.
Da oppdaget jeg blant annet dette:
Til-overs-tulipanene fra i fjor står finfint til kvedebuskene de blei slengt ned mellom, og Fancy Frills- tulipanene er akkurat like søte som på bildet på pakken:
Mingus oppdaget at jordet plutselig var mye mer spennende enn før, klargjort for potitt-dyrking:
De tette bladene i det gamle bringebærfeltet jeg ikke skjønte helt hva var, har vist seg å være noe som jeg lurte på å plante etter hvert:
Liljekonvall!
Tett i tett, bortimot 0,5 x 3 meter!
De må nok tynnes ut noe, så hands up de som vil ha liljekonvall til hagen sin.
En enslig tusenfryd (?) blandt ugresset:
Noe som ligner veldig på det jeg luket bort i forrige uke fordi jeg trodde det var geiterams som hadde lurt seg inn i hagen, men som jeg nå mener må være en lilje av noe slag, filler'n...
Og til slutt, ekle insekter blir søte i riktig setting, titt-tei:
Planen om å luke litt og plante ut i kjøkkenhagen gikk derimot dukken, siden det schizofrene barnet mitt i dag ikke er den engelen hun var i går, men den nådeløse orkanen Cornelia.
Får se om jeg i samarbeid med en kanne kaffe kan mane nok ork til å få det unna i kveld etter at små uvær har gått til køys....
Da oppdaget jeg blant annet dette:
Til-overs-tulipanene fra i fjor står finfint til kvedebuskene de blei slengt ned mellom, og Fancy Frills- tulipanene er akkurat like søte som på bildet på pakken:
Mingus oppdaget at jordet plutselig var mye mer spennende enn før, klargjort for potitt-dyrking:
De tette bladene i det gamle bringebærfeltet jeg ikke skjønte helt hva var, har vist seg å være noe som jeg lurte på å plante etter hvert:
Liljekonvall!
Tett i tett, bortimot 0,5 x 3 meter!
De må nok tynnes ut noe, så hands up de som vil ha liljekonvall til hagen sin.
En enslig tusenfryd (?) blandt ugresset:
Noe som ligner veldig på det jeg luket bort i forrige uke fordi jeg trodde det var geiterams som hadde lurt seg inn i hagen, men som jeg nå mener må være en lilje av noe slag, filler'n...
Og til slutt, ekle insekter blir søte i riktig setting, titt-tei:
Planen om å luke litt og plante ut i kjøkkenhagen gikk derimot dukken, siden det schizofrene barnet mitt i dag ikke er den engelen hun var i går, men den nådeløse orkanen Cornelia.
Får se om jeg i samarbeid med en kanne kaffe kan mane nok ork til å få det unna i kveld etter at små uvær har gått til køys....
Cry Baby
Siden jeg er så uinspirert på blogg-fronten om dagen setter jeg heller inn et klipp av en av mine favoritt-tøyse-sommerfilmer, Cry Baby, med Johnny Depp som rockabilly-hellcat og Ricky Lake og Iggy Pop som familien hans.
Noen ganger skulle jeg gjerne levd i denne filmen, ihvertfall hatt slikt hår som Traci Lords har her.
Noen ganger skulle jeg gjerne levd i denne filmen, ihvertfall hatt slikt hår som Traci Lords har her.
Nedtuuuur...! (Fordi jeg fortjener det.)
Etter at post-17.-mai-bluesen hadde gått over og jeg igjen var blid og relativt fornøyd med livet mitt, tenkte jeg at jeg skulle spandere på meg litt luksus.
Så i dag kjøpte jeg en fuktighetskrem til kr.440.- (som jeg mest sannsynlig blir fornøyd med), en bitteliten boks med "eksklusive" (les: dritdyre) bringebær og en flaske alkoholfri rosa (ikke rosè, men rosa) vin.
Det er her aberet ligger; alkooooholfri, roooosa viiiin....
Smak litt på det. Det er jo ikke godt!
Det er ikke sånn fnisete søtt og litt halvsofistikert slik jeg hadde sett for meg: meg sittende i kveldssola med solhatt på hodet, et glass rosa semisprudlings i ene hånda og en bitteliten boks med himmelsk gode, eksklusive off-season bringebær i den andre, med bena høyt og et salig smil av velvære om munnen.
Det smakte surt vann av bringebærene og noe som minner meg om slikt folk drakk da jeg var 16 av vinen.
(Peach Canei? De andre, altså. Jeg drakk Apfelkorn og Vargtass og øl.)
Så nå skal jeg furte litt til.
Pauseblomst:
Så i dag kjøpte jeg en fuktighetskrem til kr.440.- (som jeg mest sannsynlig blir fornøyd med), en bitteliten boks med "eksklusive" (les: dritdyre) bringebær og en flaske alkoholfri rosa (ikke rosè, men rosa) vin.
Det er her aberet ligger; alkooooholfri, roooosa viiiin....
Smak litt på det. Det er jo ikke godt!
Det er ikke sånn fnisete søtt og litt halvsofistikert slik jeg hadde sett for meg: meg sittende i kveldssola med solhatt på hodet, et glass rosa semisprudlings i ene hånda og en bitteliten boks med himmelsk gode, eksklusive off-season bringebær i den andre, med bena høyt og et salig smil av velvære om munnen.
Det smakte surt vann av bringebærene og noe som minner meg om slikt folk drakk da jeg var 16 av vinen.
(Peach Canei? De andre, altså. Jeg drakk Apfelkorn og Vargtass og øl.)
Så nå skal jeg furte litt til.
Pauseblomst:
Nå som 17. mai er vel overstått...
.....Sitter jeg og kjenner på at jeg er skikkelig lei av å være gravid, og at jeg er lei for at jeg ikke fikk gjennomført mitt vanlige 17. mai, eller rettere sagt 16. mai- rituale.
De siste åra har det blitt tradisjon å gå og høre disse gutta spille på John Dee:
(Selvfølgelig mye bedre live)
For derpå å rømme sentrum i et fryktelig rock'n'roll-humør, finne en luguber avkrok på østkanten og sørge for at morgendagen ikke blir til å telle med.
Kanskje i fjor blei siste gang med dette ritualet, siden jeg til neste år må være 17.-mai-mamma og gå i tog og sånt- en vemodig tanke.
Sukk...
Hva ofrer man ikke for barna sine....
De siste åra har det blitt tradisjon å gå og høre disse gutta spille på John Dee:
(Selvfølgelig mye bedre live)
For derpå å rømme sentrum i et fryktelig rock'n'roll-humør, finne en luguber avkrok på østkanten og sørge for at morgendagen ikke blir til å telle med.
Kanskje i fjor blei siste gang med dette ritualet, siden jeg til neste år må være 17.-mai-mamma og gå i tog og sånt- en vemodig tanke.
Sukk...
Hva ofrer man ikke for barna sine....
Avveksling.
I helgen var vi på besøksrunde hos deler av mannens familie.
Første stans farmor:
Der fikk vi lunsj og perlekjeder og sjokolade.
Neste stopp fetterne Eldar og Brage:
(Som om dagen enten skal ha på seg superheltdrakt eller ikkeno')
Der fikk vi liv og røre og prinsessekrone:
Og en praktisk innføring i hva det innebærer å ha for mye energi, og hvordan brenne den- løpe rundt og rundt i ring og rope funker tydeligvis fint:
En liten hvil, puh...
Fint å dra på besøk, men fint å komme hjem igjen også.
Særlig når hagen har eksplodert over natta mens vi var borte, med blant annet tulipaner:
(og mye, mye mer, men det får bli neste post, nå skal jeg ut i det fine været, nemlig.)
Første stans farmor:
Der fikk vi lunsj og perlekjeder og sjokolade.
Neste stopp fetterne Eldar og Brage:
(Som om dagen enten skal ha på seg superheltdrakt eller ikkeno')
Der fikk vi liv og røre og prinsessekrone:
Og en praktisk innføring i hva det innebærer å ha for mye energi, og hvordan brenne den- løpe rundt og rundt i ring og rope funker tydeligvis fint:
En liten hvil, puh...
Fint å dra på besøk, men fint å komme hjem igjen også.
Særlig når hagen har eksplodert over natta mens vi var borte, med blant annet tulipaner:
(og mye, mye mer, men det får bli neste post, nå skal jeg ut i det fine været, nemlig.)
Blomster i bøtter og spann
I dag var jeg på hagesenteret for å kjøpe jord og leca, samt noen blomster som skal stå og være fine oppå noen duftliljer til de bestemmer seg for å komme.
Siden liljene er hvite med mørkt vinrødt senter, så jeg for meg noe hvitt og yndig, som for eksempel en blanding av hvite viola og en lav variant av brudeslør (ja, faktisk).
Litt sånn bryllupskake-aktig fluffy-flor, med de majestetiske mini-gladiolene i midten.
Men sånn blei det ikke.
Ikke hadde de hvite viola, eller jo de hadde, men de var stygge, og ikke hadde de noe brusete hvitt heller.
Dermed blei det slik i steden:
Ikke sikkert de vil gjøre seg så godt med liljene (om de i det hele tatt kommer seg gjennom margeritten), men de gjorde seg I alle fall fint på trappa mi!
Jeg lagde 2 slike, fra før har jeg en blå betlehemsstjerne, en vanlig blå pasjonsblomst, og etter hvert kommer det noen rosa/gule skolm klatrende opp gelenderet.
Ved siden av trappa finnes gule potentilla på den ene siden og peoner (som jeg tror er røde) på den andre- det kommer til å bli et fint og fargerikt sted og sitte i halvskyggen med en smoothie i sommervarmen.
Gleder meg allerede!
Siden liljene er hvite med mørkt vinrødt senter, så jeg for meg noe hvitt og yndig, som for eksempel en blanding av hvite viola og en lav variant av brudeslør (ja, faktisk).
Litt sånn bryllupskake-aktig fluffy-flor, med de majestetiske mini-gladiolene i midten.
Men sånn blei det ikke.
Ikke hadde de hvite viola, eller jo de hadde, men de var stygge, og ikke hadde de noe brusete hvitt heller.
Dermed blei det slik i steden:
Ikke sikkert de vil gjøre seg så godt med liljene (om de i det hele tatt kommer seg gjennom margeritten), men de gjorde seg I alle fall fint på trappa mi!
Jeg lagde 2 slike, fra før har jeg en blå betlehemsstjerne, en vanlig blå pasjonsblomst, og etter hvert kommer det noen rosa/gule skolm klatrende opp gelenderet.
Ved siden av trappa finnes gule potentilla på den ene siden og peoner (som jeg tror er røde) på den andre- det kommer til å bli et fint og fargerikt sted og sitte i halvskyggen med en smoothie i sommervarmen.
Gleder meg allerede!
Hurra for frigjøringsdagen og den småborgerlige drømmen
Siden både flagg og -holder var medfølgende i huset, fant jeg ut at nå må vi selvfølgelig flagge, i alle fall på utvalgte flaggdager.
1. mai glemte vi, 17. kommer vi til å være bortreist, men 8. mai -frigjøringsdagen- muligens den viktigste av de patriotiske merkedagene, fant vi fram flagget.
Jeg følte meg litt beklemt og småborgerlig, mens Cornelia synes det var stor stas:
Flaut.
Og litt fint.
Og ikke så reint lite ironisk, men bare sånn for å ha mitt på det tørre om noen skulle finne på å disse meg for å flaunte flagget og lære barnet mitt opp til å bli patriot.
Klarer ikke helt å finne meg til rette med dette, men flagging blir det okke som.
Kanskje jeg skal designe og sy mitt eget flagg?
Hmmm...
1. mai glemte vi, 17. kommer vi til å være bortreist, men 8. mai -frigjøringsdagen- muligens den viktigste av de patriotiske merkedagene, fant vi fram flagget.
Jeg følte meg litt beklemt og småborgerlig, mens Cornelia synes det var stor stas:
Flaut.
Og litt fint.
Og ikke så reint lite ironisk, men bare sånn for å ha mitt på det tørre om noen skulle finne på å disse meg for å flaunte flagget og lære barnet mitt opp til å bli patriot.
Klarer ikke helt å finne meg til rette med dette, men flagging blir det okke som.
Kanskje jeg skal designe og sy mitt eget flagg?
Hmmm...
Gult og oransje og folkelige blomsterkasser
Jeg har siden vi flyttet inn i huset i oktober i fjor vært spent på hvordan hagen min kommer til å se ut om sommeren, og har blant annet tatt inn greiner fra busker for å lure dem til å blomstre og avsløre seg.
Etter siste prosjekt, operasjon kvedebusk, kan jeg konkludere med at jeg har et blått staudebed, og at resten av hagen går i gult, oransje og rødt, samt noe hvitt.
Men jeg vi jo ha rooooosa....!
OK, jeg kan leve med dette:
Dessuten har jeg jo mitt eget lille rosa innslag:
Og siden ikke frøplantene mine spirte, måtte jeg finne på noe annet til blomsterkassen på uteplassen, og siden jeg strengt tatt er ubemidlet om dagen, ble det:
Jepp, folkeplanten Surfina (på tilbud hos Mester Grønn, 25,- pr plante- stort mer folkelig blir det ikke på blomsterfronten) . Rosa. Som skal få et par blomstererter i bakgrunnen. Også rosa.
Det får gjøre nytta si i år, så får jeg heller gå mer drastisk til verks siden.
Jaja, Rom ble ikke bygget på en dag....
Etter siste prosjekt, operasjon kvedebusk, kan jeg konkludere med at jeg har et blått staudebed, og at resten av hagen går i gult, oransje og rødt, samt noe hvitt.
Men jeg vi jo ha rooooosa....!
OK, jeg kan leve med dette:
Dessuten har jeg jo mitt eget lille rosa innslag:
Og siden ikke frøplantene mine spirte, måtte jeg finne på noe annet til blomsterkassen på uteplassen, og siden jeg strengt tatt er ubemidlet om dagen, ble det:
Jepp, folkeplanten Surfina (på tilbud hos Mester Grønn, 25,- pr plante- stort mer folkelig blir det ikke på blomsterfronten) . Rosa. Som skal få et par blomstererter i bakgrunnen. Også rosa.
Det får gjøre nytta si i år, så får jeg heller gå mer drastisk til verks siden.
Jaja, Rom ble ikke bygget på en dag....
Familiebesøk og om å klare ting selv
I helga hadde vi besøk av søster ( http://tantejul.blogg.no/ ) med familie, det var fint!
Vi fikk innviet utepeisen vår, smittet fetter Sixten med den7,5'te barnesykdommen (eller noe sånt), spist suppe med brennesle i, gravd opp rabarbra og sendt til Sarpsborg, vært slitne, og til og med vært litt ute i det fine været.
På omvisning i hagen:
Søte fetter Sixten:
Ellers er alt preget av "skal selv"-syndromet om dagen, for eksempel
-spise selv:
Resultat:
Dette har hun jo holdt på med en stund, så det blir stadig mindre søl, men samtidige flere spennende varianter av hvordan få i seg maten.
-Lufte hunden selv:
Resultat:
Knall og fall, frustrert hund, frustrert barn.
-Ta vare på sin egen plante (på eget initiativ):
Resultat:
Maltraktert og overvannet stokkrose, fornøyd barn.
For ikke å snakke om varianter som :
-Tømme søpla selv, og
-Skifte bleie selv.
Men det har jeg ikke tatt bilder av, og om jeg hadde ville de nok ikke havnet her.
Vi fikk innviet utepeisen vår, smittet fetter Sixten med den7,5'te barnesykdommen (eller noe sånt), spist suppe med brennesle i, gravd opp rabarbra og sendt til Sarpsborg, vært slitne, og til og med vært litt ute i det fine været.
På omvisning i hagen:
Søte fetter Sixten:
Ellers er alt preget av "skal selv"-syndromet om dagen, for eksempel
-spise selv:
Resultat:
Dette har hun jo holdt på med en stund, så det blir stadig mindre søl, men samtidige flere spennende varianter av hvordan få i seg maten.
-Lufte hunden selv:
Resultat:
Knall og fall, frustrert hund, frustrert barn.
-Ta vare på sin egen plante (på eget initiativ):
Resultat:
Maltraktert og overvannet stokkrose, fornøyd barn.
For ikke å snakke om varianter som :
-Tømme søpla selv, og
-Skifte bleie selv.
Men det har jeg ikke tatt bilder av, og om jeg hadde ville de nok ikke havnet her.
Mammas lille Skeletor (...og andre spirer med attitude...)
I dag har vi vært på ultralyd, og der fikk vi møte denne:
...en liten ♥ Skeletor ♥ !
Og her i profil:
Alt så fint ut, og det blir etter alt å dømme en jente til.
Litt rart, hadde begynt å instille meg på at det skulle bli en gutt denne gangen, men bra!
Lettere å glede seg nå som jeg har fått bekreftet at alt er som det skal være, så nå er det bare å komme seg gjennom resten av svangerskapet, så er jeg ferdig med alt som heter graviditet og fødsel for resten av livet, hurra!
En annen liten spire som overrasket meg er denne:
Fra å være en bitteliten blekgrønn spire for to dager siden har den plutselig forvandlet seg til dette mørke-mørkeblålilla iris-vidunderet.
(Fargene kommer ikke ordentlig frem på disse bildene, dessverre.)
Knøttliten og fantastisk pen den også.
Hurra for spirene mine!
Nå vil jeg ha kake.
...en liten ♥ Skeletor ♥ !
Og her i profil:
Alt så fint ut, og det blir etter alt å dømme en jente til.
Litt rart, hadde begynt å instille meg på at det skulle bli en gutt denne gangen, men bra!
Lettere å glede seg nå som jeg har fått bekreftet at alt er som det skal være, så nå er det bare å komme seg gjennom resten av svangerskapet, så er jeg ferdig med alt som heter graviditet og fødsel for resten av livet, hurra!
En annen liten spire som overrasket meg er denne:
Fra å være en bitteliten blekgrønn spire for to dager siden har den plutselig forvandlet seg til dette mørke-mørkeblålilla iris-vidunderet.
(Fargene kommer ikke ordentlig frem på disse bildene, dessverre.)
Knøttliten og fantastisk pen den også.
Hurra for spirene mine!
Nå vil jeg ha kake.
Duplo, hurra!
I dag fikk Cornelia Duplo av farmoren sin, det slo an veldig.....
....både hos barn og voksne, egentlig.....
....så nå vet jeg hva jeg.... øh, Cornelia ønsker seg til bursdagen sin!
....både hos barn og voksne, egentlig.....
....så nå vet jeg hva jeg.... øh, Cornelia ønsker seg til bursdagen sin!
I dag er jeg sliten...
...og orker ikke oppdatere på ditt og datt, men jeg vil poste en sang fra 1961(som kunne vært om meg,bortsett fra at Kjetil ikke er en little old meatball) med the Carnations.
Fant dessverre ikke en med video til, men samme det, jeg blir glad når jeg hører den.
Fant dessverre ikke en med video til, men samme det, jeg blir glad når jeg hører den.
Dagens formaning
Husk: man skal ALLTID etterstramme mutterne etter å ha lagt om dekk. ALLTID.
Ellers risikerer du å plutselig stå der i en sving med ett barn i baksetet, ett i magen, tre hjul på bilen og ett i grøfta.
Dessuten kan du være sikker på at det er akkurat da du oppdager at du ikke har noen varseltrekant.
Eller jekk.
Ellers risikerer du å plutselig stå der i en sving med ett barn i baksetet, ett i magen, tre hjul på bilen og ett i grøfta.
Dessuten kan du være sikker på at det er akkurat da du oppdager at du ikke har noen varseltrekant.
Eller jekk.
Erte-eksperiment, eller nød lærer naken kvinne å spinne
Nå begynner noen av spirene mine å bli så store at de må prikles, særlig blomsterertene er ivrige.
Siden jeg ikke har hatt mulighet og penger til å kjøre på hagesenteret og kjøpe potter, og har mangel på lyse, svale steder som er påkrevd for videre pleie, har jeg måttet være kreativ og finne plass- og kostnadseffektive løsninger.
Erteblomstspirene flyttet i morges over i sin nye rugbrødboks og dorull-residens, (bra format siden de får dype røtter) så nå gjenstår det bare å se om rullene klarer å vente med å gå i oppløsning til de skal i jorda.
Funker dette skal jeg si meg svært fornøyd med min logiske og kreative sans, selv om jeg har mine tvil...
Siden jeg ikke har hatt mulighet og penger til å kjøre på hagesenteret og kjøpe potter, og har mangel på lyse, svale steder som er påkrevd for videre pleie, har jeg måttet være kreativ og finne plass- og kostnadseffektive løsninger.
Erteblomstspirene flyttet i morges over i sin nye rugbrødboks og dorull-residens, (bra format siden de får dype røtter) så nå gjenstår det bare å se om rullene klarer å vente med å gå i oppløsning til de skal i jorda.
Funker dette skal jeg si meg svært fornøyd med min logiske og kreative sans, selv om jeg har mine tvil...
Dagens soundtrack
Frankie Lymon, en av mine absolutte favoritter innen denne sjangeren- et fantastisk talent som startet sin karriere i 13-års-alderen med bandet The Teenagers.
Fikk stor success med blant annet "Why do fools fall in love", "Goody goody", "Itty bitty pretty one" og "I'm not a juvenile delinquent".
Det hele endte selvfølgelig med en litt lei solokarriere, og overdose i en alder av 25.
Trist, eller kanskje like greit?
Her kommer "Love put me out of my head", egentlig en litt kjedelig ballade, men et av de sjeldent bra opptakene hvor man virkelig har muligheten til å se denne guttungens potensiale- på flere måter.
Enjoy!
Når vi først er inne på barnetalenter, må jeg poste denne med Sugarchile Robinson, en liten gutt som med så stort talent at du formelig kan se i øynene hans at det er for en pris- talentet tar så stor plass i den lille gutten at visse andre essensielle barneelementer synes å mangle.
Ikke vet jeg, men det ser sånn ut, se selv!
Vet ikke så mye om hva som skjedde med han her, men meg bekjent holdt han det gående til han var oppimot åtti.
Fikk stor success med blant annet "Why do fools fall in love", "Goody goody", "Itty bitty pretty one" og "I'm not a juvenile delinquent".
Det hele endte selvfølgelig med en litt lei solokarriere, og overdose i en alder av 25.
Trist, eller kanskje like greit?
Her kommer "Love put me out of my head", egentlig en litt kjedelig ballade, men et av de sjeldent bra opptakene hvor man virkelig har muligheten til å se denne guttungens potensiale- på flere måter.
Enjoy!
Når vi først er inne på barnetalenter, må jeg poste denne med Sugarchile Robinson, en liten gutt som med så stort talent at du formelig kan se i øynene hans at det er for en pris- talentet tar så stor plass i den lille gutten at visse andre essensielle barneelementer synes å mangle.
Ikke vet jeg, men det ser sånn ut, se selv!
Vet ikke så mye om hva som skjedde med han her, men meg bekjent holdt han det gående til han var oppimot åtti.
Førerkort, tralalala!
Endelig har jeg fått lappen, i en alder av 33,5 har jeg endelig lov å sette meg i en bil heeelt alene og kjøre av sted.
Dette er en milepæl for meg, det har vært mye krøll på opplæringsfronten...
Siden jeg allerede har strøket èn gang var det ekstra nervepirrende i dag, og lettelsen var desto større da jeg fikk beskjed om at jeg hadde bestått.
Jeg har ikke noe bilde som hviser hvor glad jeg er akkurat nå, så Cornelia får den ære å representere sin mor på illustrasjonen av lykken:
Og så har de små blå i hagen sprunget ut og avslørt seg som Scilla:
.....Men det er plutselig ikke så interresant lenger nå som en helt nytt felt med muligheter har åpnet seg med min nye mobilitet, kjedelige Scillaspirer er vel ingeting mot et helt hagesenter som plutselig er fullt tilgjengelig når jeg vil!
Så i morgen tror jeg jeg skal feire med å kjøre dit og kjøpe en fin og blå Clematis som flink-pike-premie til meg selv.
Dette er en milepæl for meg, det har vært mye krøll på opplæringsfronten...
Siden jeg allerede har strøket èn gang var det ekstra nervepirrende i dag, og lettelsen var desto større da jeg fikk beskjed om at jeg hadde bestått.
Jeg har ikke noe bilde som hviser hvor glad jeg er akkurat nå, så Cornelia får den ære å representere sin mor på illustrasjonen av lykken:
Og så har de små blå i hagen sprunget ut og avslørt seg som Scilla:
.....Men det er plutselig ikke så interresant lenger nå som en helt nytt felt med muligheter har åpnet seg med min nye mobilitet, kjedelige Scillaspirer er vel ingeting mot et helt hagesenter som plutselig er fullt tilgjengelig når jeg vil!
Så i morgen tror jeg jeg skal feire med å kjøre dit og kjøpe en fin og blå Clematis som flink-pike-premie til meg selv.
